Fakta om skifer

Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus som har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av større vann eller i havet. Etterhvert som tykkelsen på dette sedimentlaget økte, økte også trykk og temperatur nede i massene.

Sand, leire og grus ble etter hvert forsteinet og omdannet til skifer. Denne omdanningen (metamorfosen) fra løst materiale (sand, leire og grus) til en fast bergart, består i en sementering (= sammensmeltning) av de ulike sedimentlagene. Bergarten er derfor sterkt lagdelt og har en god liggekløv.

Graden av sementeringen og innhold av glimmer avgjør hvor god lagdelingen er. Er sementeringen svak, kan skiferen lett deles der en måtte ønske det.

Skifer deles inn i to hovedgrupper etter hvilket materiale den er dannet av:

Av sand eller sandstein
Kvartsittskifer er en metamorf, hard skifer. Den inneholder mye kvartssand og er lagdelt i tynne glimmerlag. Der glimmerlagene er godt utviklet, er kløven svært god. Altaskifer og Oppdalskifer tilhører denne gruppen. Oppdalskifer er lett å bryte også på tvers av den naturlige lagdelingen. Dette gjør den både populær og velegnet til natursteinsheller og trapper.

Av leire
Fyllitt og glimmerskifer er en metamorf, myk skifer, de er lite omdannet (forsteinet). De er dannet av avsetninger (sedimenter) med mye leire. Leirskifer er en sedimentær skifer uten omdanning (metamorfose). Den er bare sementert eller forsteinet.

Oppdalskifer

Brukes ute og inne som fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Det er flere kvaliteter og de har ulike handelsnavn

• Oppdal-skifer - en litt sølvskinnende grå skifer med ru homogen overflatestruktur.
• Oppdal-skifer, mørk - en grå skifer med noe grov homogen overflatestruktur.
• Oppdal-skifer, lys - en lys grå skifer med fin homogen overflatestruktur.
• Oppdal-skifer, Golan - en noe lys grå skifer med svarte prikker, den har en middels grov homogen overflatestruktur.